Den europeiske bioøkonomien er sterk, med en årlig omsetning på 780 milliarder euro i den biobaserte industrien.

1. Status for EUs bioøkonomi

Analyse av Eurostat-data fra 2018 viser at i EU27 + Storbritannia var den totale omsetningen for hele bioøkonomien, inkludert primærsektorer som mat, drikkevarer, landbruk og skogbruk, litt over 2,4 billioner euro, sammenlignet med en årlig vekst på omtrent 25 % i 2008.

Næringsmiddel- og drikkevaresektoren står for omtrent halvparten av bioøkonomiens totale omsetning, mens biobaserte næringer, inkludert kjemikalier og plast, legemidler, papir og papirprodukter, skogprodukter, tekstiler, biodrivstoff og bioenergi, står for omtrent 30 prosent. Ytterligere nesten 20 % av inntektene kommer fra primærsektoren jordbruk og skogbruk.

2. EUs tilstandbiobasertøkonomi

I 2018 omsatte EUs biobaserte industri for 776 milliarder euro, opp fra rundt 600 milliarder euro i 2008. Blant disse sto papir-papirprodukter (23 %) og treprodukter-møbler (27 %) for den største andelen, med totalt rundt 387 milliarder euro; biodrivstoff og bioenergi sto for omtrent 15 %, med totalt rundt 114 milliarder euro; biobaserte kjemikalier og plast med en omsetning på 54 milliarder euro (7 %).

Omsetningen i kjemikalie- og plastsektoren økte med 68 %, fra 32 milliarder euro til rundt 54 milliarder euro;

Legemiddelindustriens omsetning økte med 42 %, fra 100 milliarder euro til 142 milliarder euro;

Annen liten vekst, som papirindustrien, økte omsetningen med 10,5 %, fra 161 milliarder euro til 178 milliarder euro;

Eller stabil utvikling, som for eksempel tekstilindustrien, økte omsetningen med bare 1 %, fra 78 milliarder euro til 79 milliarder euro.

3. Endringer i sysselsettingen i EUbiobasert økonomi

I 2018 nådde den totale sysselsettingen i EUs bioøkonomi 18,4 millioner. I perioden 2008–2018 viste imidlertid sysselsettingsutviklingen i hele EUs bioøkonomi sammenlignet med den totale omsetningen en nedadgående trend i total sysselsetting. Nedgangen i sysselsettingen på tvers av bioøkonomien skyldes imidlertid i stor grad nedgangen i landbrukssektoren, som er drevet av økende optimalisering, automatisering og digitalisering av sektoren. Sysselsettingsratene i andre bransjer har holdt seg stabile eller til og med økt, for eksempel legemidler.

Sysselsettingsutviklingen i biobaserte næringer viste den minste nedadgående trenden mellom 2008 og 2018. Sysselsettingen falt fra 3,7 millioner i 2008 til rundt 3,5 millioner i 2018, og spesielt tekstilindustrien mistet rundt 250 000 arbeidsplasser i denne perioden. I andre næringer, som legemiddelindustrien, økte sysselsettingen. I 2008 var 214 000 personer sysselsatt, og nå har tallet steget til rundt 327 000.

4. Forskjeller i sysselsetting på tvers av EU-landene

EUs biobaserte økonomiske data viser at det er klare forskjeller mellom medlemmene når det gjelder sysselsetting og produksjon.

Sentral- og østeuropeiske land som Polen, Romania og Bulgaria dominerer for eksempel sektorene med lavere verdiskaping i den biobaserte økonomien, som skaper mange arbeidsplasser. Dette viser at landbrukssektoren har en tendens til å være arbeidsintensiv sammenlignet med sektorer med høy verdiskaping.

I motsetning til dette har vestlige og nordiske land mye høyere omsetning i forhold til sysselsetting, noe som tyder på en større andel av verdiskapende næringer som oljeraffinering.

Landene med høyest turnover er Finland, Belgia og Sverige.

5. Visjon
Innen 2050 vil Europa ha en bærekraftig og konkurransedyktig biobasert industrikjede for å fremme sysselsetting, økonomisk vekst og dannelsen av et bioresirkuleringssamfunn.
I et slikt sirkulært samfunn vil informerte forbrukere velge bærekraftige livsstiler og støtte økonomier som kombinerer økonomisk vekst med sosial velvære og miljøvern.